The Asulkan Hut

This blog entry will be in both english and norwegian, so that the wonderful people we met at the hut can understand what we write.

Allerede i oktober bestemte vi oss for booke Asulkan Hut som ligg i Rogers Pass, Glacier National Park. Etter ca 3 mneder i Canada var det endelig vr tur til vre flue p fjellheimsveggen i RP.

Etter en fantastisk fin periode i Golden/Kicking Horse, dro vi som nevnt i tidligere blogginnlegg, nok en gang tilbake til Revelstoke. Mat, solkrem og l ble kjpt inn til den 5 dager lange hytteturen. Vi hadde selvflgelig hpet p bra vr under turen vr og jaggu fikk vi ikke vrgudene p vr side! (sett bort i fra siste dagen). Vi var i ekstase da vi kjrte inn p parkeringen ved motorveien hvor vi klargjorde oss for marsjen inn til hytta. Etter ca 4 timer kom vi fram. Turen til hytta gr gjennom en dal med et enormt varierende terreng. Alt fra spisse topper p stsiden av dalen, til storsltte isbreer og putefelt til vest, srvest bidrar til at man mister pusten allerede fr man er kommet fram til den siste stigningen ved ''the Tree Triangle''. En skogkledt skam som strekker seg som en pil opp mot mlet vrt for dagen: The Asulkan hut.

Vel framme mtte vi 4 hyggelige dansker fra Kbenhavn som hadde to av tre netter igjen p hytta. Senere kom ogs et par fra Vancouver, samt to drevne fjellmenn fra Mammoth, California, USA.
Etter en nydelig middag, litt l og kortspill, krp vi til sengs.

Dagen derp startet like fint som den forrige. S og si skyfri himmel og koselig temperatur. Vi klistret feller p skiene og bestemte oss fort for at vi skulle p toppen av Youngs peak (2815moh). Dersom man traverserer litt fra toppen kommer man fram til en renne som heter ''Forever young". Fantastisk runde som tok oss i underkant av 4 timer. Da vi hadde kjrt ferdig linjen var det bare feste fellene under skiene, g opp til hytten for lunsje, for deretter gli sidelengs inn i et run som kalles Pterodactyl. Bra dag.

De to siste dagan tilbrakte vi i selskap med seks flotte amerikanera og en canadier. Yogesh, Scott, Brian, Kaeli, Dani, Vicky og Josh bidro sterkt til gjre oppholdet uforglemmelig. Kan g inn i detalj p hver eneste dag, men vil heller la bildene tale.
Finn fram kaffen og nyt folkens. Det gjorde i alle fall vi.

As early as in October, we decided to book the Asulkan hut situated in Rogers Pass, Glacier National Park. After staying in Canada for around three months, the date of the backcountry- skitour finally arrived.

We experienced some great times in Golden/Kicking Horse before we, as mentioned in an earlier entry, ventured back to Revelstoke. Food, sunscreen and beer was purchased ahead of the 5-day long skitouring adventure. Of course we had hopes of good weather, and the gods certainly favoured us (maybe with the last day being an exception). We were superstoked when we arrived at the parking lot, ready to start skinning up the valley. It took us around 4 hours to get up there. The tour takes you through a valley with a great variation of terrain. Everything in between sharp peaks at the eastside, to spectacular glaciers and pillow-lines in the west, south-west. It is a truly breathtaking scenery. The Tree Triangle, a ridge stuffed with trees, lay stretched as an arrow towards our goal for the day: The Asulkan hut.

We met four happy danish men from Copenhagen. They would spend the next two days at the hut. Later that day, a couple from Vancouver, in addition to two mountaineers from Mammoth, California, USA, arrived. Having eaten a great dinner, accompanied by a beer and some card games, we went to bed.

The next day started as good as the previous. Bluebird and fine spring temperature. We attached our skins and decided to head for Youngs Peak (2815moh). It is possible to reach the entrance of the couloir named "Forever young", if you traverse a bit along the ridge from the top.Unbelieveable line! At the end of the run, we just went back up to the hut and enjoyed our lunch. We rounded up the skiing for that day by doing the Pterodactyl. Succesfull day.

The two last days of our stay, we spent with six great americans and one awesome canadian woman. Yogesh, Scott, Brian, Kaeli, Dani, Vicky and Josh played a huge part in making this trip unforgettable. We have the chance to go into detail about each and every day, but we feel like letting the pictures speak for themselves. Take a cup of coffee and enjoy. That was what we did!


- Petter og Bendik

Asulkan?



Pakking



Asulkan hut


Vel fremme




Kortspill med de danske fjellaber



Illecillewaet Glacier




Toppen av Youngs Peak (2815moh)



Bendik i "Forever young"


Petter i inngangen til samme renne



Vel gjennom


Youngs Peak


Vskepfyll

Morgenstund med morgenlys

Dpt Asulkangeita


Det brettes svinga

Pskehilsen!

Hei igjen, kjente og kjre. Det vil vre for dumt ikke sende en liten pskehilsen fra et Revelstoke prega av vrstemning.

De siste to uken har ganske enkelt vrt fantastisk. Selvflgelig med enkelte unntak, Ole forlot oss ei knapp uke etter Stian. I retrospekt, s va det nok for det beste. Pske p Bjrnefjell lege de fleste sr. og Petter har absolutt ikke mtt veggen av den grunn. Det tredje anlegget vi har beskt p reisen, Kicking Horse, bidro med sitt for skape glede. De siste 4-5 dagan ga oss skyfri himmel og 15-20 cm pudder. Nr det kombineres med alpint terreng og forbausanes tynt oppmte ved heisan, kan man sl fast at det e godt vre skikjrer. Vi forlot skog, noe det e mye av i Canada, bega oss ut p rennejakt i og rundt resorten. Da vi, etter siste skidag i KH, satt i hot-tuben p Rondo Motel med l og gode venna, va det ikke uten store smil om munnen. Endelig litt skikkelig alpin skikjring! Det va godt.

Vi e no i Revelstoke, tilbake der vi starta eventyret. Vret fra Golden (Kicking Horse) ble med oss videre og har gitt oss noen skikkelige "sommerdaga". Nedsndde bila og snskutera e no erstatta med lettkledde locals p longboard, skateboard eller sykkel. Det beste e nesten at alle sesongera har dratt hjem og etterlatt oss med kremen av skandinava, samt avslappa og livsnytanes Canadiera. Vi har ftt kjrt fine linje i anlegget, for s avslutte dagen med en l i solveggen p Rockford. "Springskiing" kalle dem det her. Vi har konkludert med at vi verdsett nettopp det, veldig hyt. Pudder e supert, men det e s absolutt godt se sola og. Kjre i heftige renne og fjellside, for s traske rundt i shorts en time senere, e luksus.

Det har ogs vrt veldig hyggelig folk her siste uka. Nevne Caroline og Mari, som gjorde andre runde p Samesun hostel, artig. Det e viktig treffe nye folk no som vi e to mann mindre. Vi har de siste tre nettern sovve p gulvet til et par artigkara fra Bergen. Christopher og Andreas. Fornyelig. Siste innkjp til neste tur e gjort. Imorgen br det avgrde til velkjente Rogers Pass og Asulkan hut. Situert p Asulkan Glacier rundt 2000moh. Der skal vi tilbringe de 5 neste dagan, forhpentligvis med det samme fine vret. Det kan bli en veldig behagelig inngang til vr siste mned her. Vi fr bare hpe at det ikke skjer noen ulykka snn som forrige gang vi va p hyttetur En ting e sikkert: vi skal ikke bygge hopp. Vi glede oss til en reell fjelltur!

Hpe alle har hatt ei flott pske! Det har vi.

- Bendik

Teltdump


T1-ridgen, Kicking Horse


Kronprins Haakon Magnus i grnn bukse!


Toppen av Repeater


Smsleipt


Lunsjtid


"Bootpackrenna"


Det kjempes


Opp, opp.


Petter utnytte renna!

Bratt og sluff


Lykkelig som f.



Toppen av Mackenzie med flott gjeng.


Petter finsikte MacDaddyFace (rets freeride WT- face)


Nettopp denne..


Konsentrasjon


Ydmykhet


Artsy

Avskjed

De siste to ukene har vrt svrt innholdsrike. Etter publiseringa av den noks dype puddersnutten fra Fernies skoger, forlot vi Raging Elk Hostel til fordel for teltlivets gleder. En dag ble til elleve. Telting i skogen ved parking lot #4 kan rekommenderes. Ski in- ski out hver dag uten betale s mye som et re. Det br ogs nevnes at Fernie stille opp med egen parkinglot- shuttle (frakte d fra parkering til heis). Vi trivdes med stjerneklare netter og kvelda fylt med bl og varme. Nr vi no og da flte at det ble litt kaldt rundt primusen, va det enkelt spasere til Lizard Lodge for en pint Griz Pale Ale. Mer luksurist teltliv kan vanskelig forestille m.
Vel, fine daga med skikjring fra telt fikk et avbrekk. Stian, Petter og valgte oss ut Thunder Meadows hut for rekreasjon i "the backcountry", mens Ole (fortsatt satt ut av skada kne) holdt stand ved teltan. En liten snartur opp Easy Street bakenfor anlegget og s e man der. Ei lita, totalt nedsndd, "fangstmannshytte" (ikke akkurat turistforeningsstandard) omkransa av spredt skog og alpine fjell. Solid ovn for fyring med ved, propandrevet kjkken, noen kalde l og foamies. Sistnevnte betyr skummadrasser og va heller forjvlig ligge p, men det fr vre.
Vi hadde et par aldeles nydelige daga, med rennekjring i deilig sn og kvalitet p kveldstid, fr torsdagen. Dagen for bygging av hopp/ ving med sender/mottaker pga drlig vr og antatt hy skredfare. Mlet va ta ulike triks, noe to av oss s absolutt ikke beherske. Nevne ikke navn. Vi triksa det til fr Stian va svrt uheldig landa p ryggen. Tima med bekymring og dramatikk fulgte. Etter et par-tre ibuprofen og oppvarma hytte, begynte humret stige betraktelig p tross av stor smerte. Neste dag letta tka og det etterspurte helikopteret kom. Stian traska ut av hytta med smil om munnen og solbrilla, til stor overraskelse for redningmannskapet. "Where is the injured guy?? Is that the injured guy?" Skepsisen va ikke til ta feil av. og han Petter vinka farvel mens vi fikk se helikopteret lette s snspruten stod. Han Stian hadde allerede satt s godt tilrette med headsettet mfintlig plassert p hodet. Vi pstr hardnakka at vi kunne lese leppen hannes, "Ready to ride, guys!" Det e vel ikke en underdrivelse si at vi trodde ryggen til han Stian kom til leges fort.
Beskjeden kom knusende p mandag for ei uke sia. Tre brudd i en og samme ryggvirvel hyt oppe i ryggraden. I verste tilfelle 6 mna p sidelinja. En mildt sagt knusende beskjed f. Selv ikke besk over grensa til walmarten i Kalispell, Montana kan lindre noe snt. Heller ikke gleden kompisan dine utstrle nr dem nevne ulike linje som skal kjres framover.
No ligg vi her ei uke etter. P et motel i Golden, BC. Petter, Ole og Bendik. Ingen Stian. Vi har mttet se en god venn avbryte turen ufrivillig. Vi har allerede han Ole ute p 8ende uka med kneskade. Det va ikke det scenarioet vi hadde sett for oss da vi landa i Canada for knapt tre mna siden. Dempet, e vel et adjektiv som enkelt setter ord p stemninga akkurat no. Det kom brtt p. Det e likevel viktig at vi ikke svartmale. Det kunne gtt verre. Vi har det fortsatt veldig bra, til tross for en del motgang. Vi e i British Columbia, Canada! No fr vi bare inderlig hpe at han Ole kommer s p ski snarest. Det begynne se lysere ut. Det e enda enorme mengda terreng som ligg der ute, med urrt, dyp sn. No fr vi bare hpe Kicking Horse levere. Vi ser fram mot fortsettelsen. P gjensyn!

- Bendik

Roadtrip og full bil!




Camp Norwada.




En vanlig dag i campen.


Blkos. Petter tar en trall p munnspillet. Gutan trives.



Ole og Stian. Magen e full og mrket kan senke seg.




Vr fantastiske Jeep Grand Cherokee med pent tilbehr.



P kvelden ble parking lot #4 tom. Det utnytta vi til det fulle. Driftekonkurranse!!




Vi rne ikke, vi sladde bare.




Etter en fin travers ned fra Polar peak, befinner vi oss i Polaris Bowl.




Undertegnede i fint driv.




Polaris bowl, Fernie. Easy street til hyre i bildet.




Petter har valgt kalle dette bildet, "the wall"




Thunder Meadows Hut.Kan forvrig nevne at denne kjekke unge mannen e singel.




40 rolige cm over natten. Utgangen m mkes fr man kan g ut sjekke forholdan.




Ilpet av hytteturen spilte vi kort og kjrte renne.....



Night-skiing




Hei hopp




Petter lufte skian.




Stian krysse det til med en mute.







Foamies, l og Stian. Ufattelig trist at du mtte hjem en mned for tidlig. Vi har hatt det helt konge sammen med d.

Fernie delivers!

Vr siste edit. Mye pow. Husk Snorkel. Nyt den. Nytt blogginnlegg kommer snart! Vi er p telttur i bushen. No interwebzzz der. Stay tuned!

Paaskiicanada #Bonus Fernie Deep from Petter Westgaard on Vimeo.

Downdays (2) #Ole #Bendik #Fernie #Keffi



Ka gjr vi nr vi ikke str p ski? Muligens e det mange som fundere over nettopp det. Innlegget "Downdays med Bendik" ga et aldri s lite innblikk. Her kommer en fortsettelse, denne gang med Ole i hovedrollen og Bendik som smslapp aspirant.

Vi befinn oss i skrivende stund i byen Fernie, srst i British Columbia. Den ble oppretta i 1897-98 da jernbanen kom hit som ledd i gruvedrifta. Videre ble den ramma av to store bybranna i 1904 og 1908. Som resultat av det, e mesteparten av "historic downtown" brickhouses. En spasertur gjennom byens hovedgate e en av hovedattraksjonan. Nrmere flelsen av befinne s i en cowboylandsby har vi vel neppe opplevd tidligere i vre usedvanlig innholdsrike liv.

Ei uke ut i oppholdet str to ting klart for oss. Noen av oss har hatt det rtt p ski, andre har luska rundt i byen p utkikk etter aktiviteta som evne stilne lengselen etter nettopp det, st p ski. Har vi lyktes med det? Definitivt ikke. Vi bedriv stortsett en aktivitet, bytrasking. Cafefascinasjonen som tidligere har kommet til uttrykk p bloggen, har no vokst ut av proporsjona. Sammen har Ole og Bendik plyd over enhver Cafe i 2th avenue. Pkjenninga for de ansatte p duoens favorittcafe "Coffeehouse", va spass solid, at den ble midlertidig stengt. Vi emmigrerte derfor til Mugshots. Der kan vi gjre noe s sjeldent som skype hylytt, samtidig som vi ligg henslengt p sofaen med en kopp cappuccino. De noks hendelsesfattige dagan gr faktisk overraskanes fort, noevi har et ganske ambivalent forhold til. P den ene sida ser vi at vi snart er tilbake p ski. Samtidig ser vi dagan, uken og mnedene fly avgrde, og konstatere at det ikke e s lenge til hjemreise. Misforst oss rett, vi glede oss til komme hjem til henholdsvis Narvik og Troms, men vi har fortsatt s mye ugjort her!

Ole og Bendik bruke dagan til planlegge ka dem skal gjre i framtida og ikke minst til neste r. Det e mange softe tanka som ser dagens lys, men i bakhodet ligg erkjennelsen av at vi ikke kan reise for alltid. Det skal vel bli n av oss ogs? Det gir virkelig en god flelse nr man kan drmme s litt bort. Den vrste tida p dagen e ironisk nok da de andre guttan kommer hjem, ikke at vi har n i mot dem. Dem e alle tiders. "Fyfaen, det va s mye sn i dag, helt urrt!" Spontane utbrudd av den typen gjr det tungt vre skada. Vi prve s godt vi kan glede oss p Stian og Petter sine vegne, det e dog ikke alltid s lett. S rlig m vi faktisk vre.

Neste innlegg vil naturligvis handle om skikjring, meget bra sdan. Da vil dkker uten tvil kunne lese om store mengda glede, perfekt skogskjring og mye sn. Alle vi som kjenne Petter og Stian kan garantere at det vil bli et innlegg spekka med store ord, sammenligninge og ikke minst adjektiv. Kanskje en og anna metafor ogs?

For vrig vil vi gratulere vr gode venn Stian Bruvoll med dagen. Mannen med flest skidager s langt fylle intet mindre enn 21 r, hurra!

- Ole og Bendik


























Ferie i Revelstoke!

Feriiii

Da var det endelig min tur til skrive et innlegg p denne fantastiske bloggen. I det dette innlegget skrives har jeg (Wenseth) akkurat vrt p besk hos guttene i 2 uker i sagnomsuste Revelstoke. Jeg skulle egentlig vrt trygt hjemme p sofaen i Trondheim n men flyet mitt ble utsatt et dgn. S n sitter jeg i et alt for stort hotellrom, i enorme Calgary, helt alene. Dette har gitt meg god tid til reflektere litt over hva jeg egentlig har vrt med oppleve de siste 2 ukene, s her kommer det, uten sensur!

Jeg gjorde mitt innrykk i Revelstoke sent fredag kveld den 1. februar etter godt over et dgn p reisefot. Takket vre noen greie nordmenn som jeg traff p YYC (Calgary Airport) s slapp jeg unna den planlagte bussturen til Revvy, og fikk i stedet haike med de i deres innleide campingbil, noe som ga meg en tidligere ankomst enn ventet. En noe overrasket og glad Petter mtte meg utenfor Revelstoke Lodge og bringte meg s videre til mitt kommende hjem de neste to ukene, Sameson Backpacker Lodge. Her ble jeg offisielt introdusert for de verste herrene p hostellet. Bendik, Ole, Stian og selvflgelig Petter, tok alle godt i mot meg, og jeg ble innlosjert p det meget intime rommet deres i ?dungeon?.

Dagen derp gikk utp og f kjpt inn diverse utstyr til undertegnede med Petter som guide. S etter noen timer i downtown, x antall lapper fattigere og en oppmuntrende rapport fra Bendik og Stian om forholdene i anlegget var jeg endelig klar!

Jeg fikk mange fine dager p ski da jeg var i Revelstoke. Den magiske turen til Grizzly Shoulder hvor jeg, Petter, Camilla og Matilda kjrte sn dypere enn marianergropen. Turen til Mt. Grizzly med Ben, Stian og Petter der vi slukte fine 1450 hydemeter i skyfrihimmel og sol. Dagen da pudderparadiset Revelstoke ble forvandlet til himmeln for ?groomers? (folk som bare str i preparerte lyper) av Bendik, Stian og meg da skredfaren var for stor offpist. Noen av disse dagene er nevnt i mer utdypende form tidligere s jeg vil derfor trekke frem min siste dag.

Torsdag 14 februar er jeg og Bendik oppe i resorten tidlig, nrmere bestemt 08.30. Bendik fikk kvelden i forveien oppgaven med slite meg ut i dag, da dette er min siste dag her. Allerede kl 9 er fellene festet under skiene og vi gjr klar for en hel dag i Kokanee Bowl med en trivelig bergenser. Frste tur lufter vi skiene i slak skog med fin sn ned mot bunnen av gryta. Andre turen gr fra toppen av Kokanee. Her fr vi fin kjring, men lyset er forholdsvis flatt s vi blir litt passive og fr ikke utnyttet forholdene til det fulle. Bendik vil teste ut mer av skogen vi kjrte i begynnelsen av dagen og selv om jeg kjenner at ltrsten sniker seg innp meg, er jeg ikke vanskelig be. Vi rusler opp til de gamle sporene vre, kjrer litt lengre ned enn der vi kjrte frste turen og hopper ut i det som skal vise seg og vre en penbaring. Her finner vi bratt og helt urrt skog. Bendik roper ?One more time? i bunnen, jeg roper mat. Vi deler resten av maten og gr opp en gang til. Etter ha haiket ned til byen igjen med noen trivelige tsjekkere bekrefter jeg ovenfor Bendik at oppgaven er utfrt, jeg er helt tom!

Som dere kanskje skjnner s har jeg hatt to fantastiske uker i lag med gutta i Revvy.. Jeg vil takke alle jeg har mtt og stiftet bekjentskap med i Revelstoke. Dere gjorde disse to ukene helt uforglemmelige. Ogs hper jeg at det ikke er siste gangen jeg har vrt ?Paaskiicanada? !

Takk for meg.

Wenseth out

klassisk bussryk for Wenseth



Alltid Mountain Dew. Denne gang i Kokanee Bowl

Pudderhund p besk

Grizzly Mountain og flotte dager i RMR

Da var det p tide med enda ett innlegg her p bloggen. Frst av alt vil vi takke alle som leser og legger igjen s flotte kommentarer. Vi setter pris p at dere flger med.

Det ble nevnt ved forrige post at vr familie har vokst. Fire staute karer er n blitt til fem. Wenseth aka Wensi aka Michael har ankommet Revelstoke for makulere pow.
Frste turen ble i anlegget, men vi skjnte fort at dersom gutten skulle vre fornyd, mtte vi beske Rogers Pass.

Vi pakket bilen, klistret feller og kjpte snickers. N skulle vi toure! Bendik, Stian og Ole var alle utsltt av ulike midler (Nevner trr, l og mannfolk), noe som resulterte at vi kun var to tapre riddere som skulle p tur. Vi skjnte at det ville g med en god del drivstoff fra den sinnsykt kule, men trste bilen vr, s derfor valgte vi dele utgiftene med Camilla og Matilda.

Vi kaller dem (de fant selv p navnet) Roger's Angels. Dette er to helt vidunderlige og nymfevakre jenter fra Skandinavia. Det er nesten litt magiskt ha med seg jentene p tur da de danser og synger seg oppover fjellsidene i ren nymfestil. Akk s vakkert.
Da deler av RP var stengt grunnet stort snfall, valgte vi en sikker og fin tur til Grizzly Shoulder. Dette viste seg bli en stor succ. Man merket fort at det hvite gullet hadde steget i verdi siden sist vi beskte fjellpasset. Nedturen ble fort en opptur da vi kjrte sn dypere enn dypest. Det var s dypt at vi alle ble filosofer.
Bilturen hjem var ekstatisk og hylytt. Volumen stod p 25. Sangen ''Something to die for'' avsluttet den perfekte dag.

I Revelstoke er torsdager synonymt med kyllingvinger. Ikke for skryte, men undertegnede har en helt insane teknikk nr det kommer til konsumering av vingene. I sann skibomstil utnytter vi hver eneste bit til det fulle. Dette takket vre den utlrte teknikken til P.
Selv om vi spiser enorme mengder kylling er vi fortsatt sulten..

Vi var ute etter saker som mettet mer. Vi sultet en bjrn. Nrmere bestemt en Grizzlybjrn.
Fjelltoppen Grizzly Mountain var klar til bestiges. Hadde vi tatt oss bjrn over hodet?

Nok en gang rigget vi skiene p taket til vr beryktede Jeep Cherokee, da vi n skulle st p ski.
Vrmeldingen sa bluebird og sol. Skredvarslingen sa to-to-to. Vi sa ho-ho-ho...
For en dag det viste seg bli. Roger leverte varene nok en gang. Utsikten p 2757 meter skuffer skjeldent. Det var eksponert, vilt og vakkert.

Vr gjest er n dratt hjem. Det er blitt lovet ett innlegg fra Wensi i lpet av den neste tiden, noe vi ser fram til. Selv fler vi at vi har hatt en fantastisk fin periode sammen som vi ikke glemmer med det frste. Team Norwada takker deg Michael. Du vil bli savnet.

- Petter

PS: Frste del av Canadaturen e nu over og imorra bevege vi oss videre til Fernie. Vi sees igjen Revelstoke!

Turen opp er like magisk som turen ned. Begge nytes til det fulle.
Vi lister oss her forsiktig opp langs ryggen til den sovende grizzlyen





Bde motiv og bakgrunn er fantastiske.
Her poserer vrt familiemedlem Wenseth foran kamera


Mt.McDonald - Ett kjennemerke i RP. Her sett fra ryggen til Mt.Grizzly.
Til hyre er Mc.Donald west, ett fjell med fantastisk storfjellskjring. Vi har slangt 3 turer der.


Vi mtte bootpacke siste del av Grizzlybjrnen


Artsy


Snskulpturer i et vindfullt og vakkert landskap


Mackenzie. Denne fruen av et fjell var alles mor da Freeride world Tour hadde sitt stopp i Revelstoke.
Frikjrerne red henne som aldri fr. Vi venter selv p at forholdene tillater vr entr p denne majestetiske dame


P toppen av Mt.Grizzly 2757 m.o.h
Rogers pass viser seg fra sine beste sider


Petter allierte seg med sine Dynastar Big Dump.
Den urrte sn hadde ikke sjangs mot duoen...
Plassen er Grizzly shoulder, Rogers pass


Inngangen til Grizzly Mountain Couloir



Ruten vr


Gode dager i Revelstoke Mountain Resort.
Sol, l og fornyde menn



Rogers pass. Touring paradise

Bendik tar seg en velfortjent pause fr siste innspurt skal gjres


Det kjempes!


P toppen! 2757 m.o.h
Grizzly Mountain


A day to remember

Videotime!

Edit nr 2 is officially out!

Sjekk den ut. Nyt den med litt brus og dagen din e komplett.

https://vimeo.com/59121621

Besk fra Norge og den beste snen vi har kjrt.. ever

Den siste uka har vrt innholdsrik og givende. Som tidligere nevnt p bloggen, s gjr motgang oss sterkere og medgang oss enda sterkere. Men den siste uka har vi vrt vitne til noen unntak av den forgylte regelen vi har sverget vr ed til. Ole Bjrns kne har tvinget fram hans kreative sider. Han har i ekte Bendik-stil, utforsket, gransket og nye utradert hver eneste kafe i hele byen. Derfor har vi n en faglig tyngde og erfaring p kaffefronten som gjr oss rustet til takle skader p alle fronter. Det gir oss trygghet til kjre de reste linjene p fjellet. Det gir oss med andre ord noe meningsfylt som kan fylle hverdagen om det skulle hende noe.

Forrige helg bar preg av en noe ambivalent holdning blant skikjrerne i gruppa. Det gikk rykter om magiske pillows i Rogers Pass. Plassen gikk under det sagnomsuste navnet Loop Brook. For vre helt rlig, s kan ikke undertegnede si at navnet gjorde plassen noe mer tiltalende eller ei. Samtidig hinket Ole rundt downtown, bitter og skuffet, men med en utrolig hinketeknikk som tilogmed undertegnedes tidligere alpintrener ville vrt imponert av. Les: Arne. Vr sympati med Ole var det ingen tvil om, men det var fortsatt 7 skilegger (inkludert Oles friske fot) som iltret av spenning angende dette omrdet. Skilysten ble ikke mindre av at det ramlet 50 cm med ny sn i lpet av natten. Noe mtte gjres! Vi pakket bilen med ski, feller og kvinnfolk og tok et rrende farvel med Ole fr vi satte kursen mot fjellene. Vi sverget p vre dunfylte overlepper at vi skulle shredde pillows for vr skadde venn p en mte som bare ekte soulskiers kan hedre en fallen kamerat p.

Loop Brook leverte varene til de grader vi aldri har kjent fr. Enorme puter skled fram gjennom det moreneaktige landskapet. Dekket av det hellige hvite lakenet alle skikjrere jakter, s kunne vi tidlig fastsl at dette ville bli en dag vi ville huske. Og den ble over all forventning. Vi gikk tilogmed en ekstra tur for hedre en tidligere nevnt og midlertidig fallen kamerat.

Neste dag prvde vi oss p en ny tur, men den ble et lite antiklimaks i forhold til dagen i forveien. Men fortsatt en fin tur der vi kom oss et godt stykke over skoggrensen og inn i hyfjellsterreng. Etter disse to dagene kte skredfaren betraktelig. Vi bestemte oss for ta noen dager i anlegget. Men der var det ikke mye urrt sn igjen og tken gjorde sikten drlig. Det var med andre ord tid for hviledag!

Hviledag er et begrep som har blitt brukt av gruppen flittigere og flittigere de siste dagene. Et tegn p at en hviledag nrmer seg er nr hrene p skinnleggen forsvinner og gnagsrene ikke rekker helbrede seg selv over natten. Det uungelige var et faktum. De desidert ivrigste skikjrerne den siste mneden p Samesun Hostel mtte krype opp i sengen under dynen. Permanent. Hviledagen ble holdt s hellig som mulig. Utover dagen fikk vi dratt de sre sjelene vre bort til bassenget der vi kunne myse etter individer av det motsatte kjnn. Etter drlig uttelling tok vi turen til en liten perle av en kaf som Ole hadde lokalisert. Kaffen var utskt og sjokoladekaken likes. Dagen ble avsluttet med et besk p kino. Nr man ikke kan underholde seg selv lenger, da er det dags for g p kino.

Den 1. Februar fikk vr lille familie et nytt medlem. Vi bestemte oss for kalle han Wenseth. Han veide 75 kg og var cirka 180 cm nr han joinet vr verden. Han ble raskt Bendiks nye kjledegge og har hittil imponert med kokkekunnskaper, skiferdigheter og en genuin interesse for Victoria Secret- modeller. Han har med andre ord sklidd inn i gruppa som en messias og oppdatert oss med alt som har skjedd i den virkelige verden hjemme i Norge. Og ikke minst bevistgjort oss p at det finnes kvinner der ute en plass. Det er bare ikke s mange av dem i Revelstoke for yeblikket. Det gir oss hp, ro og framtidstro.

Vrmeldingen dagen etter lovet oss sol og bl himmel. Ettersom Petter hadde tatt p seg jobben med avklimatisere det nye tilskuddet i gruppen, s valgte Bendik og Stian utforske Montana og Kokanee -Bowl i anlegget. Dagen ble en kjempesuksess med 4 runder og frstespor i de forskjellige grytene innover fjellet. Dagen etter tok vi med oss alt av venner og bekjente for gjenta suksessen fra grdagen. Vi fikk noen fine runder den dagen ogs.

Inntaket av alkohol har vi vrt overraskende konservative til. Frykten for g glipp av en fantastisk skidag har gjort at vi har nyet oss med et par l og tidlig kveld hele mneden. Men dagen fr i dag, alts igr, sprakk alkoboblen. Vrmeldingen sa regn og tke, vi sa captain morgan og cola. Etter et fornyelig mltid med alt av bekjentskap vi kunne rake samme, tok vi turen ut p byen. Etter mange dager i hyden og med relativ liten erfaring med alkohol, trengte vi ikke mange l fr vi bli varme i toppen og ukoordinerte i bevegelsene. Les: undertegnede. Kvelden ble en kjempesuksess, men fikk en bitter avslutning i form av noen uroligheter i sammenheng med stengetid p utestedet. Gode og fulle rullet vi i seng. Om noen har hrt historien om Alexander den Store, som dde under et heftig fyllelag i Egypt for noen hundre r siden, s kan jeg rpe at vi s tendenser til det samme denne kvelden. Men for berolige alle foreldre der ute, vi lever fortsatt og har det fint! Dagen i dag har vi naturlig nok brukt til hente oss inn igjen. Det positive er at vi fortsatt har 10 dager igjen i fantastiske Revelstoke fr vi drar til Fernie. Det finnes en del fjellsider og store mengder sn som skal plyes innen vi forlater Revvy for frste gang denne sesongen. Det som er sikkert er at vi skal tilbake!

So long folkens!

Stian

Bendik finsikter en linje

Svenskene har forsttt at de m henge p nordmennene for finne den beste snen


Ekstatiske scener i Loop Brook

Petter kriger seg opp nok ei renne


Ei glad Matilda

Powderfighter


Rekreasjonstur for Bendik og Stian


Fantastiske, urrte fjellsider


First tracks


Telemarkern fikk frste spor her ogs

Opp og ned



Ka skal man si? De siste 10 dagan har gitt oss bde glede og fortvilelse. Vi har blitt frarevet vrt herskerdmme i verste etasje p Samesun, og sendt ned til det som av ringrevan betegnes som "the dungeon". Kjelleren kjennetegnes av en eim man neppe finn p noe annet vandrerhjem. Sur lukt fra et utall ski- og snowboard- sko, os fra mer eller mindre vellyka matlaging og ikke minst svette og klamhet fra mange gutta, hope s opp her nede. Levekran bedres ikke av det forskrekkende lille omrdet vrt individ har muligheten til boltre s p. Det e nrmest uutholdelig. Vel vel. Vi overleve.

Ellers va vi s uheldig at vi klarte knuse ruta p bakdra da vi skulle pakke sammen etter en nydelig tur i Rogers Pass. Prisen p ny rute= 317$. Det e heldigvis ikke s ille. Den lille bagatellen, som vi velge kalle det, legg ingen demper p gleden av to herlige tura i RP forrige helg. Mandag og tirsdag hadde vi dessuten to solrike og lykkelige tura i Montana og Southbowl, out of bounds i anlegget. Meget trivelig vre p tur med hyggelige venna fra hostelet og ikke minst vre venner fra Lofoten fhs, nemlig Matilda og Camilla.

Etter hardt kjr siste to uken tillot vi oss ta hviledag onsdag. Vrmeldinga ga bud om stordump til torsdag, s det va i grunn aldri noen tvil om at dagen va best egnet for sysaker, lesing og honningmelk. Vi gjr annet enn st p ski! Vi inntok anlegget 1 time fr heisen pnet, kun for ende opp midt i ei uhyggelig lang k. Tilstanden kan best beskrives som lett stressa. Vi var svidt igang med frste run i Southbowl da ulykken inntraff. Ole slapp ut gledeshyl p vei ned den tette, men dype skogen, da det plutselig ble stille. Skia satt fast mellom to trr, ole l i snen 5 meter nedfor. Resultat: sterkt prega nordlendinga og en Ole som knapt kunne legge vekt p venstre fot. Gutten e imidlertid p bedringens vei og hpet om at den forekommende legetimen gir positive svar, e tilstede. Vi fr hpe og tro at det ikke e mer enn en kraftig smell og at atleten snart e tilbake p ski.

Likevel, vi har det fortsatt veldig bra. Vi avslutte med en slags klisje. Hvis man oppleve motgang, vil medgang smake enda bedre. Huff.

i sjokk

Avalanche crest e plassen

Den tilbakelente guide


Stian e liten i stort drop

kvinnfolk p tur e et sjeldent privilegium vi har dratt nytte av


Petter avslutte dagen baklengs

Vi spis hydemeter til frokost, og pow til lunch

Ole lufte vingan

Stian sug til s dagens siste solstrla

Les mer i arkivet April 2013 Mars 2013 Februar 2013
hits